Oktober 2014 begynner jeg å klage over symptomer, som kunne tilskrives det høye blodtrykket jeg har hatt en stund.

Men i desember ble de for sterke til at jeg ville kjøre taxi mer. Svimmelhet og synsforstyrrelser. Jeg synes ikke det ser bra ut når taxi-sjåføren kommer ustø ut av taxien for å hjelpe kunden med bagasjen. Derfor ble jeg sykemeldt den 12. desember 2014.

Etter å ha vært sykemeldt et par måneder uten å bli nevneverdig bedre, ville min mor og kone at jeg skulle be om en time hos en øyenlege for å sjekke ut synsforstyrrelsene mine.

Etter mange ukers ro og hvile, var jeg forsåvidt klar til å gå tilbake på jobb, Jeg ville bare høre hva øyenlegen hadde å fortelle.

Var til legen i dag for å fornye sykemeldingen, siden øyenlegen hadde funnet noe som ikke var som det skulle. Vi snakket litt om at det kunne være en svulst. Hva annet er det som vokser i hodene våre og lager krøll i systemet. Men vi ble enige om å vente på resultatene fra MR-scanningen. Skulle ikke svartmale noe før vi visste hva det dreide seg om.

På veien hjem kjørte jeg innom Curato, og spurte om de hadde satt opp en time til meg (siden jeg ikke liker snail-mail (Posten), tar for lang tid). Det hadde de ikke, men de hadde fått en avbestilling dagen etter, om jeg ville ha den? Selvsagt, sa jeg. Og dro fornøyd hjem.

Et besøk hos øyenlege Dr. Kaare Vigander Hos Øyelegene AS på Skagen i Stavanger, med mange tester senere, kunne Kaare fortelle at det er press på synsnerven som kan forstyrre synet mitt. Det og at det er et forhøyet press i kraniet, fikk Dr. Vigander til å bestille MR-skan til meg hos Curato for å se om det er noe der oppe som ikke er som det skal.

Siden jeg aldri hadde tatt MR-bilder før, var jeg ikke sikker på hva jeg kunne forvente meg. Stooor maskin som jeg skulle stikke hode inn i. Ble plassert på et brett som ble skjøvet inn i den enorme trommelen. Likevel berørte nesetippen trommelen. Det var ikke akkurat god plass inni trommelen. og så fikk jeg beskjed om å ligge helt stille. Lettere sagt enn gjort sånn som den maskinen bråka og rista. Tror jeg beskrev det som å ligge i bagasjerommet mens vi kjørte på en norsk landevei.

Når jeg er ferdig, spør jeg når jeg kan vente noe svar. Ca om en uke ville jeg få tilbakemelding. Men så lang tid skulle det ikke ta.