En snau måned siden sist anfall, fikk jeg et overraskende nok på kjøkkenet. Jeg har nå begynt å kjenne igjen symptomene, og nå kjente jeg at noe var på gang, så jeg kom meg ned i knestående selv, og Siri skjønte hva som skjedde og hjalp meg helt ned på gulvet. Det var veldig annerledes og rart for jeg kunne kjenne at hun holdt i meg, jeg så alt hva som foregikk. Jeg hadde til og med litt kontroll over musklene mine. Og så varte det ikke så lenge. Jeg håpet at dette var en trend, at anfallene skulle bli lettere og lettere, og til slutt borte.