På vei hjem fra Danmark, siste dagen mens vi bruker opp litt tid før vi skal på båten hjem, når jeg akkurat hadde begynt å tygge på en kjempegod dansk hamburger, kjente jeg at det var noe som kom. Jeg fikk lagt fra meg burgeren på dashburdet, armene begynte å gå (som vanlig), og jeg ble borte.

Sliten og småkvalm etter anfallet skulle vi ombord i båten. Når vi tok båten til Danmark, fikk vi utdelt sjøsyketabletter fordi det var så dårlig sjø. Men det var heldigvis ingen problem. Så nå når vi skulle tilbake fikk vi ingen, så da håpte vi på at det var enda roligere sjø. Der tok vi feil!!! Det var ille sjø. Jeg tok meg en liten runde på båten før jeg parkerte rundt doskåla i 2 timer (av turen som varte 2 3/4 time). Prøvde å reise meg et par ganger, men det var nytteløst. Magen bare vrengte seg igjen, til det ikke var mer igjen. Og så spydde jeg litt til.

Vi kom oss endelig i land, og stoppet opp litt før vi bestemte oss for at vi skulle overnatte i Kristiansand. Mens jeg pratet med min mor, som var bekymret for hvordan båtturen hadde gått kjente jeg plutselig at epilepsien begynte jeg å ta tak i meg igjen. Siden magen min var tom og at jeg var så sliten etter båtturen, ringte Siri til AMK så du kom og hentet meg med ambulansen. Det eneste jeg husker var at jeg la meg ned på båra, og våknet opp igjen inne på Sykehuset. Ble skrevet ut igjen etter en liten time. Og livet fortsatte som vanlig.