Dagen begynte med at jeg tok bussen til legen. Jeg ville lese noe på mobilen, og tar lesebrillene opp av skjortelomma. Da følger kredittkortet med opp, og for at det ikke skal dette på gulvet, legger jeg det på setet ved siden av meg. Jeg kommer frem til legen og går inn og melder min ankomst, hvorpå damen i resepsjonen sier at jeg ikke har time før neste mandag, legen min er der ikke denne uken.

Mens jeg ventet på bussen tilbake fikk jeg lyst på en brus, og går ned på Kiwi-butikken i nærheten. Når jeg skulle betale oppdaget jeg plutselig at jeg ikke fant bankkortet. Hvor hadde jeg det sist? Åja, på bussen. 

Ringte til Kolumbus for å høre om noen sjåfører hadde fått det inn el.l. Fikk da et nummer jeg kunne ringe for å sjekke. Der var det selvsagt ingen som tok telefonen. Jeg tok bussen tilbake til byen, var innom banken for å snakke med de om sperring av kortet, og var innom på Kundeservice for å prøve å snakke med de, uten at de på Hittegods hadde tatt telefonen ennå. 31 minutter og 30 sekunder hadde jeg stått i kø. Prøvde å ringe et annet nummer jeg fikk på kundeservice, men de hadde ingen ting med bussrutene i Stavanger å gjøre, så da ar det bare å ringe tilbake til de som ikke tok telefonen. Tror jeg hadde stått i kø i ca 5 minutter, da jeg plutselig kjente den etterhvert så kjente følelsen, og fikk sagt til de som sto i nærheten (heldigvis var det en del folk der) "Epilepsi".