Da var jeg tilbake i sykesengen igjen. I dag var det ikke så mye som skulle skje. Jeg satt hjemme og var klar til å gå, da mamma sier at det går vel ikke noe buss nå? Jo sier jeg om 5 minutter. Men er det ikke sommer-ruter nå? Shit, men så tenkte jeg at det går sikkert greit. 5 minutter forsinket går sikkert bra. Da jeg kommer inn dørene er jeg 2 minutter forsinket, og blir henvist opp en etasje til dagkirurgien. Der blir jeg henvist til et rom, og blir bedt om å vente på legen. Etter en halvtime fikk jeg tilbud om middag, som ikke hørtes så dumt ut. Jeg tenkte vel mer på hva om legen kom mend jeg spiste. Men de skulle gi beskjed om han kom. Etter litt frem og tilbake, skulle det ta 3 timer til, altså 4 timer etter mitt oppmøte, som jeg trodde jeg kom for sent til!

Han skulle sette inn et fluoriserende fargestoff i spinalvæsken i ryggraden. Alle jeg har snakket med og hva jeg har hørt, så er ikke dette noe man gjør med glede. Og det viste seg at de hadde rett. Det var ikke akkurat noe hyggelig møte med sprøytenålen. Det gjorde det heller ikke bedre at legen måtte prøve flere ganger og til slutt sa "om jeg ikke treffer nå må jeg tilkalle en anestesilege". Heldigvis traff han, og fikk fargestoffet inn i ryggraden. Jeg spurte om jeg kunne se hvordan det så ut, og han svarte at det ville jeg komme til å se hver gang jeg gikk på do de nærmeste dagene. Og gjett om han skulle få rett. Siden de ville jeg skulle ta det helt med ro etter innsetting av fargestoffet ville de beholde meg der på avdelingen til jeg skulle hjem på fredag. Senere på dagen kom Siri, Mikael og mamma kom på besøk. Etter en stund måttejeg på do og hadde mitt første toalettbesøk etter sprøyta i ryggen, jeg fikk nesten bakoversveis. Jeg bare måtte rope på Mikael, og han utbryter: "Pappa, hvorfor tisser du grønt?". Da skjønte jeg at legen hadde truffet med sprøyta si :)